Etter at Horisont publiserte en artikkel om at det hvert år kastes 100 tonn farlig avfall rett i husholdningsavfallet, har flere innbyggere i Gjøvik regionen kommentert i sosiale medier at de savner den kommunale henteordningen med å ha den røde boksen hjemme der de kunne kaste farlig avfall. Flere mener at å gjeninnføre denne henteordningen kan løse problemet.

Stor skaderisiko
Driftsleder Stian Ødegård Rønning i Horisont Miljøpark IKS er bestemt på at det ikke er en løsning. Han forklarer at hovedårsaken til at kommunene i Gjøvik-regionen i samarbeid med selskapet kuttet ut henteordningen av farlig avfall ut hos folk, er tilknyttet skaderisiko.

- Sammen med våre eiere vurdert vi at det innebar for høy risiko knyttet til bruk og plassering av den røde boksen. Det var mange eksempler på diverse blandinger av farlig avfall – også sammen med annet avfall. Dette samlet i en boks kan potensielt medføre skader på miljø og dyr, mennesker. Ulike typer farlig avfall skal ifølge avfallsforskriften ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet, sier Ødegård Rønning.

Direkte livsfarlig
Ødegård Rønning sier at sammensetningen av farlig avfall som ble funnet i boksen var i mange tilfeller i kategorien direkte livsfarlig.

- Av sikkerhetsgrunner kunne vi ikke fortsette slik. Det lå i visse tilfeller kjemikalier og fløt i boksen. Folk måtte ta større ansvar for sitt eget farlige avfall. Den eneste løsningen slik vi så det var at folk leverte avfallet inn på miljøstasjon under kontrollerte forhold og kvalifisert behandling. Avfallsforskriften er tydelig på at når en husholdning leverer farlig avfall, skal den så langt det er mulig gi opplysninger om avfallets innhold og egenskaper. Det vil ikke være mulig når farlig avfall er blandet sammen i en boks. Tilgjengelighet medfører også en risiko for sabotasje i neste omgang, sier han.

Nye EU-krav
Sikkerhetsrådgiver Bjørn Berg i Horisont forklarer imidlertid at det foreligger et forslag til et EU-krav om at det vurderes innført en henteordning som KAN tre i kraft i 2025.

- Hvor bokstavelig begrepet «hente» skal tolkes er under vurdering i Miljødirektoratet. Det vil være avgjørende i forhold til ordningen og hvilke krav vi blir stilt overfor i vår konsesjon, sier Berg.

Godkjente metoder
Berg sier at det i dag foreligger det fire godkjente metoder i Norge for å samle inn farlig avfall lovlig i henhold til avfallsforskriften kapittel 11.

- Den ene er bringeordningen som Horisont har i dag til miljøstasjon. Den andre er en semibringeordning som innebærer spesielle oppsamlingsplasser der det lokale avfallsselskapet bruker en miljøbil som kommer på annonserte tidspunkter for å hente farlig avfall. Den tredje ordningen er henteordningen i den røde boksen som noen etterlyser. Den siste metoden er et ubemannet mottak som ofte er å finne på bensinstasjoner i nærheten, sier Berg.

Kompetent behandling

Berg sier at Horisont har miljøstasjoner sentralt plassert i alle kommunene i Gjøvikregionen.

- Det skulle gjøre det lett tilgjengelig for folk flest. Der er det lagt til rette for at mottak gjennomføres eller tas hånd om av kompetent personell. Dette sikrer kvaliteten på leveringen av det farlige avfallet i langt høyere grad. sier Berg.

Dyr ordning
Stian Ødegård Rønning minner om et annet og viktig poeng. Den røde boksen hjemme hos folk var en svært dyr løsning sett i forhold til mengden farlig avfall som ble samlet inn. Hentekostnaden måtte dekkes inn via renovasjonsavgiften. Levering av farlig avfall inntil 1000 kg for private avfallsbesittere (husholdningen) er gratis.

- Kostnader påvirker renovasjonsavgiften. Tall fra 2015 - som var det siste året vi hadde den kommunale innsamlingsordningen av farlig avfall - viser at vi samlet inn ca. 500 gram per abonnent årlig. Det var stort sett batterier og lyspærer. Kostnaden rundt å samle inn denne beskjedne mengden farlig avfall var stor – også sett opp mot miljøgevinsten dette gav. Det var mer effektivt både sett i forhold til kostnader og miljøeffekter å endre ordningen slik vi gjorde det, sier han.

Ut av kretsløpet
De siste 15 årene har mengden innsamlet farlig avfall økt jevnt og trutt. Den rød boksen – altså henteordning hjemme av farlig avfall – har ikke ført til at mer farlig avfall kommer ut av kretsløpet i Gjøvik-region.

- Og det er hele poenget. Vårt mål er å få farlige stoffer ut av kretsløpet fordi de utgjør en svært stor miljø- og helserisiko. Det mener vi at vi lettere oppnår ved å kutte ut henteordningen. Konsekvensen er at folk får et mer bevisst forhold til sitt farlige avfall. Vi håper derfor på et godt samarbeid med befolkningen i Gjøvik-regionen. Uten et godt samarbeid kombinert med at vi gir god informasjon om hvordan farlig avfall skal behandles, klarer vi det ikke, sier Ødegård Rønning.

IKKE i rest!
Han minner derfor igjen om at farlig avfall IKKE skal i restavfallet, men at det skal leveres på miljøstasjonen.

- Det er svært mye energi samlet i restavfallet. Dette i kombinasjon med farlig avfall som kan bidra med gnister, varme eller kjemiske reaksjoner som kan utvikle varme, kan få fatale følger. Nå har vi et helt ferskt eksempel med brannen i bygget til Returkraft på Langemyr nord for Kristiansand. Årsaken til brannen er ikke kjent, men ifølge media har brannen startet i avfallsmottaket. Syv mennesker er skadet - deriblant to kritiske skadde. Vi gjør alt vi kan for å unngå liknende situasjoner her hos oss, sier Ødegård Rønning.