Fullt hus på Gjenvinnerdagen - Fem ordførere, én felles beskjed – gjør det lett å gjøre rett!

Fra venstre: Katrine Aalstad (leder Innsikt), Anne Bjertnæs (ordfører i Gjøvik), Anne Hagenborg (ordfører i Søndre Land), Hans Olav Sundfør (ordfører i Lillehammer), Anne Marie Sveipe (ordfører i Øyer) og Anette Musdalslien (ordfører i Gausdal). 

LILLEHAMMER: Mandag 25. august 2025 fylte innbyggere Lillehammer bibliotek til en ettermiddag om gjenvinning, reparasjon og ombruk. Som en del av det nasjonale initiativet til Sirk Norge, samlet Horisont Miljøpark IKS og GLØR IKS fem lokale ordførere, faglige innledere og et engasjert publikum for å svare på spørsmålet: Hva gjør vi med tingene våre – og hvordan gjør vi det enklere å velge riktig?

Kildesortering: vilje og kunnskap finnes – systemet må hjelpe

Et hovedspor gjennom dagen var kildesortering: Hvordan gjør vi det enkelt å gjøre rett? Mange opplever at kunnskap og holdninger er gode, men at hverdagslogistikken svikter – manglende system under kjøkkenbenken, ulike nasjonale sorteringsregler og uklare krav til avfallets kvalitet, som skylling av plast, oppleves unødvendig kompliserte.

– «Vi må gjøre det lett å gjøre rett», sa en av innlederne, og fikk bred støtte fra både ordførere og publikum. «Det handler ikke bare om informasjon, men om praktiske løsninger som faktisk fungerer i folks liv.»

I sitt faglige innlegg løftet Elisabeth Haukaas Bjerke (Renovasjonssjef i GLØR) fram hvordan adgangskontroll kan bidra til bedre sortering og lavere avfallsmengder, ved bruk av fellesløsninger. GLØR og Horisont viste også til lokale løsninger for ombruk – «fra gjenvinningsstasjon til butikk» – og ønske om mer reparasjon nærme folk.

Reparasjon må lønne seg – og læres

Samtalelederen pekte på at reparasjon ofte oppleves dyrt, og at mange derfor ender med å kaste og kjøpe nytt. Det ble også snakket om hva vi bør kunne selv – og hva innbyggerne kan kjøpe som tjenester? Flere etterlyste mer plass til sløyd og håndarbeid i skolen, for å gi barn og unge ferdigheter til å ta vare på tingene sine.

Ordføreren i Gausdal, Anette Musdalslien, fikk salen til å smile: – «Jeg er en nokså habil syerkse», sa hun, og fikk raskt fire nye «kunder» rundt bordet.

Det kom også tydelige innspill om å gjøre reparasjonstjenester mer tilgjengelig og økonomisk bærekraftig – særlig for nyetablerte aktører. Her trengs både politisk tilrettelegging og lokal etterspørsel.

Politikk og folk – begge deler trengs

Politikerne var tydelige på at det gjerne kan komme flere krav og nye politiske initiativ, men at innbyggernes vilje til endring og gjennomføring er helt avgjørende.

Ordfører i Lillehammer, Hans Olav Sundfør, delte sin refleksjon:
– «For bare noen år siden var det ikke så kult å handle brukt, selv om jeg har gjort det lenge. Nå har holdningene snudd – og det er faktisk blitt trendy. Det gir håp.»

Idéene rundt bordet

Etter panelsamtalen fortsatte praten rundt småbord. Deltakerne delte egne erfaringer og løsninger – fra plassbesparende sorteringssystemer hjemme til forslag om bytteboder, høner til hjelp på matrester og andre felles prosjekter for økt kunnskap.

Stemningen var god og konklusjonene samstemt: Løsningene finnes når vi snakker sammen – og tester dem i praksis.

Fra ord til handling: tre prioriteringer

Ordførerne – fra Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet – ble utfordret på hvor stor plass sirkulærøkonomi, reparasjon og ombruk faktisk har i partiprogrammene, særlig aktuelt i et valgår.

Fellesnevneren var tydelig: programmene har gode ambisjoner og intensjoner, færre foreslåtte tiltak og det skorter på konkret handling og skalerbare løsninger i hverdagen. Her var alle enige: Dette er ingen quick fix. Veien videre krever koordinerte, langsiktige grep der kommunene og renovasjonsselskapene bruker innkjøpsmakten klokt, legger til rette for lokale løsninger og tester piloter som kan standardiseres – i tett samspill med innbyggere, næringsliv og frivillighet.

Tre prioriteringer fremover:

1. Standard og enkel kildesortering i alle boligtyper – lik og tydelig merking på tvers av kommuner, flere praktiske «under-benk»-løsninger og god merking av beholdere og oppsamlingsløsninger ute som er tydelige og intuitive.
2. Nærmere ombruk og reparasjon – flere lokale tilbud og faste reparasjonsdager, samarbeid mellom skoler, frivillighet og næringsliv, samt forenklede rammer som gjør det lønnsomt og enklere å reparere.
3. Rettferdige løsninger for bedre sortering – fremtiden går mot høyere avfallsgebyr, her må vi se på mulig differensiering fremover også for de som tilhører fellesløsninger hvor mange bruker samme beholdere. GLØR sitt prosjekt MaMa (Mitt avfall – Min avgift) kan gi insentiver og muligheter for økt kildesortering og mer rettferdig avgift basert på mengden du kaster.

Derfor haster det

Earth Overshoot Day falt i år 24. juli. Det betyr at vi brukte opp jordas årlige ressurser før august. Alt overforbruk etter dette skjer på bekostning av framtida.

Som det ble understreket på Gjenvinnerdagen: Små, smarte valg i hverdagen monner – og systemet må gjøre det enkelt.