Hagerømlinger og fremmede arter

Publisert:

Fremmede arter, tidligere kjent som svartelistede planter, er arter som befinner seg utenfor sitt naturlige habitat. Noen ganger er disse artene blitt introdusert med vilje, mens andre ganger har de kommet hit ved å rømme eller ved å bli transportert uten at vi var klar over det

Noen fremmede arter tåler det norske klimaet så godt at de ofte tar over landskapet, og utkonkurrerer de lokale artene. Kanskje har du sett områder med store mengder lupiner eller kjempespringfrø? Før disse artene kom dit, var det kanskje et variert utvalg av lokale planter som nå har forsvunnet fra området.

Dette utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet i norsk natur. Derfor er det viktig som hageeier å holde plantene dine innenfor hagegjerdet. Dette hjelper med å hindre at artene sprer seg til steder de ikke hører hjemme, samtidig som det beskytter det lokale økosystemet.

Hva kan du som hageeier gjøre?

  • Gjør deg kjent med hvilke planter du har i hagen din og om de kan være en trussel for naturmangfoldet i ditt nærmiljø. 
  • Unngå å plante fremmede arter i hagen pga. fare for spredning. Her finner du en liste over fremmede arter.
  • Bekjemp fremmede arter hvis de etablerer seg utenfor hagen.
  • Ikke kast planteavfall fra fremmende arter i naturområder eller på tilfeldige avfallsplasser.
  • Når du handler eller bytter planter, vær oppmerksom på at de kan ha følgeorganismer som kan være vanskelige å bli kvitt senere.
  • Hvis du finner fremmede arter i naturen, meld fra på Artsdatabanken.

Levering av fremmede arter

Fremmede planter må ikke leveres sammen med annet hageavfall på miljøstasjonen. Plantene må være godt innpakket i avfallssekker. Ikke bruk sekken for plastemballasjen du får fra Horisont, og heller ikke andre sekker med hull.

Ta kontakt med ansatte på miljøstasjonen når du kommer, og fortell hvilken adresse avfallet er fra.  For å hindre videre spredning i norsk natur, blir ikke fremmede plantearter kompostert og omgjort til kompostjord, slik det gjøres med vanlig hageavfall. Fremmede planter blir sendt til energigjenvinning ved forbrenning. Små mengder kan kastes i restavfallet hjemme.

Noen eksempler på fremmede arter:

  • Lupin (Nord-Afrika) har bakterieknoller på røttene som fikserer nitrogen og dermed endrer jordsmonnet. Sprer seg raskt med frø eller jordstengler.

Lupin

 

  • Kanadagullris (Amerika) fortrenger alle andre arter der den etablerer seg og truer sjeldne, norske naturtyper. Sprer seg raskt med frø og krypende jordstengler.

Kanadagullris

 

  • Kjempespringfrø (Himalaya) fortrenger andre planter der den etablerer seg og favoriseres av insekter på bekostning av andre planters spredning

Kjempespringfrø

 

  • Tromsøpalme (Kaukasus) er en helseskadelig plante som kan danne store bestander, fortrenger hjemlige arter og hindrer for ulike typer arealbruk.

Tromsøpalme

 

  • Parkslirekne (Japan) endrer struktur og næringssammensetningen i jordsmonnet, og fører til at jordbunnen blir erosjonsutsatt, spesielt langs vassdrag.

Parkslirekne