Plastikk blir fantastisk når du kildesorterer

Plastikk blir fantastisk når du kildesorterer

Vi bruker og kaster i høyt tempo. Mye av det vi kjøper er pakket inn i plastemballasje. Årlig forbrukes det ca. 95 300 tonn plastemballasje i norske husholdninger. Folk flest er flinke til å kildesortere, men vi kan bli enda bedre. Undersøkelser viser nemlig at folk bare kildesorterer en tredjedel av plastemballasjen sin. Det betyr at viktige ressurser går til spille.

Gjenvinn ressursene

Å lage plast krever store mengder olje og gass. Ved å gjenvinne plasten som allerede er produsert, så forhindrer vi unødvendige klimautslipp og bruk av begrensede ressurser. Forsøk har vist at plastemballasjen kan gjenvinnes 10 ganger og fortsatt holde god kvalitet. Derfor er det viktig at vi ikke kaster den i restavfallet etter én gangs bruk. At vi gjenvinner plasten betyr mye for miljøet. Som forbrukere må vi ta ansvar for å kildesortere den emballasjen vi produserer. Å kildesortere plast er overraskende lett.

Derfor må vi skylle vekk matrestene

For at plastemballasjen skal kunne gjenvinnes effektivt, må den være ren, og helst tørr. Likevel er det så enkelt at hele familien kan hjelpe til. Mye av plastemballasjen trenger du ikke å rengjøre, den er i utgangspunktet ren når den er tom. Er det derimot matrester på plastemballasjen, så trenger den en enkel rengjøring. I så fall er det best å skylle plastemballasjen i kaldt vann. Ta eventuelt en sveip med oppvaskbørsten. Er plasten for tilsølt til at enkel rengjøring er mulig, så kan du kaste den i restavfallet.

Hvis man slurver med rengjøringen så skaper det problemer for gjenvinningsprosessen. Det er mennesker som jobber med plastemballasjen i alle ledd. Skitten plast skaper lukt, og det kan ikke lages ny plast av forurensningene.

Godt å vite :

Det er bare emballasje som kan gå i returordningen, ikke andre plastprodukter som hageslanger, leker, tannbørster eller for eksempel støvler. Er du usikker på om noe er plast eller papir kan du ta rivetesten. Kan materialet rives i, er det mest sannsynlig papir.

Matemballasjen har en viktig funksjon

Årsaken til at mye er pakket inn i plastemballasje er dens gode evne til å ta vare på innholdet den beskytter. I Norge jobber NOK (Næringslivets emballasjeoptimerings komite’) med emballasjeoptimering. De gir råd om emballasjebruk til produsenter slik at produktet blir godt beskyttet, uten at det brukes mer emballasje enn nødvendig. Plastemballasje egner seg særlig til å ta vare på mat og det finnes mange eksempler på hvordan emballasjen bidrar til å redusere matsvinnet og sørge for positive miljøeffekter. Et eksempel er at druer i plastkurver reduserer svinnet fra høsting til forbruker med hele 75 prosent i forhold til om de blir solgt i løsvekt. Et annet eksempel er at en uemballert agurk har en holdbarhet på tre dager, mens agurken med plast rundt holder i 14 dager.

Slik gjenvinnes plasten

Plastemballasjen vi har sortert ut blir først presset til store plastballer. Deretter sendes disse med returtransport til sorteringsanlegg i Tyskland. Plasten fraktes i størst mulig grad med tog for at transport skal skje så miljøeffektivt som mulig. På sorteringsanlegget kvernes plasten og sorteres i syv ulike kvaliteter. Etter at de ulike plasttypene er skilt fra hverandre så sendes de til fabrikker som lager nye produkter. Målet er at 80 prosent av det de mottar, sendes videre til plastprodusenter som bruker gjenvunnet plast i sin produksjon. Det resterende er etiketter, produktrester, andre sammensatte plasttyper, fukt og lignende som blir energiutnyttet.

Kilde/Foto: Loop