Matavfall

Matavfall er avfall som er organisk nedbrytbart. Benytt utdelte matavfallsposer i papir.

Matvfall merkeordning 

 

 

JA TAKK

  • Skrell
  • Skrotter
  • Kaffegrut
  • Nøtteskall
  • Rester av frukt og grønnsaker
  • Mel, gryn og kaker
  • Gammelt brød
  • Rester av fisk og skalldyr
  • Teposer og teblader
  • Eggeskall
  • Tørkepapir og servietter med matrester 
  • Ris og pasta

NEI TAKK

  • Tekstiler 
  • Matavfall med emballasje 
  • Bleier og bind
  • Aske
  • Hundeposer
  • Potteplanter og avskårne blomster
  • Jord og lecakuler
  • Kattesand
  • Snus og sigaretter
  • Plastposer eller bio- og maisposer

Når blir matavfallet hentet?

Vi henter matavfall hos deg hver 2. uke.

Se tømmekalender for når renovatørene kommer og henter hos deg. 

Du kan også få opp varsel på mobilen din i forkant ved å laste ned appen Min Renovasjon.


Matavfallsposer

Benytt matavfallsposer som du har fått utlevert. Er du tom for matavfallsposer, kan du hente disse ved våre miljøstasjoner. 

Hvorfor kan en ikke bruke bioposer eller maisposer?

Mjøsanlegget AS på Lillehammer, som tar imot matavfallet fra kommunene rundt Mjøsa, kan pr. i dag ikke ta imot slike poser. Grunnen er at når disse blir varmet opp til ca 138 grader i råtnetanken, strekker de seg og blir flere meter lange. Når de pumpes videre rundt i anlegget surrer de seg rundt akslingene og kleber seg til veggene i trommelen, noe som medfører driftsstans.
Poser av resirkulert plast ønsker vi ikke å benytte, da dette er et fremmedprodukt som må fjernes fra mottaksanlegget før matavfallet kan behandles, og er ressurskrevende for anlegget. Dette gjøres blant annet for å minimere mikroplast da matavfallet blir til jord, biogass og våtgjødsel.
Horisont og eierkommunene ønsker ikke å bidra til økt mengde mikroplast i miljøet vårt.

Les mer her: 5 grunner til å bruke papirposer


Hva skjer med matavfallet?

Matavfallet ditt blir til biogass som våre renovasjonsbiler går på, samt jord og våtgjødsel. 

Matavfallet fra de brune dunkene leveres og behandles på Mjøsanlegget på Lillehammer. Der blir matavfallet kværnet og varmes opp i store tanker, der bakterier starter nedbrytningen av matavfallet som etter hvert blir biogass, jord og våtgjørdsel. 

Her er 5 tips for å unngå bakterievekst og lukt problemer:

  1. Pakk posen godt sammen, bruk gjerne to poser slik at matavfallet holder seg i posen når den kastes i dunken.
  2. Frys ned matavfall som lukter, for eksempel rekeskall og fiskerester.  Legge det ut i beholderen kvelden før tømming.
  3. Ved å legge tørkepapir eller tørre brødskalker nederst i matavfallsposen når en kaster fuktig matavfall, så kan en unngå at væsken renner ut i beholderen.
  4. Legg avispapir nederst i matavfallsdunken, for det er gjerne fukten som skaper lukten.
  5. Vask avfallsdunkene regelmessig, spesielt matavfallsdunken , da kan en unngå bakterievekst og luktproblemer. La dunkene stå opp ned og lufttørkes før de benyttes igjen.

Det kastes svært mye mat i Norge. Hvert år kaster vi i Gjøvik, Land og Toten i gjennomsnitt over 300 000 tonn. Matavfall som kildesorteres kan bli til næringsrik jord, og biogass, men det viktigste miljøtiltaket du kan gjøre, er å ta ansvar for å redusere matsvinnet.